Sjangerbegrepet
Mitt første møte med sjangerbegrepet var enten på barne eller ungdomskolen hvor vi lærte om forskjellige skrivesjangere innenfor norskfaget. Det var eventyr, dikt, artikler, noveller og kåseri blandt annet. Til Jul og før sommeren hadde vi alltid Norsktentamen som hovedsaklig besto i å skrive en oppgave. Oppgavene var da delt opp i oppgavetekster som vi kunne velge mellom. De besto gjerne av forskjellige type sjangre innenfor Norskfaget slik at det skulle være litt for enhver smak. Med min livlige fantasi og gleden over å leve meg inn i min egen fantasiverden valgte jeg alltid novellen. De reflekterte ofte en blanding av ting jeg selv hadde opplevd og ting jeg ønsket skulle kunne skje. På denne måten skulle vi vise ovenfor læreren at vi kunne reglene innenfor den sjangeren vi brukte. Novellen skulle bygges opp til et klimaks blandt annet og så trappe ned til en avslutning.
På Videregående var det interessant å utforske flere sjangere innenfor Norskfaget. Det jeg likte best var å skrive artikkel. Det å kunne skrive mer saklig og vite hvordan en artikkelø ble bygd opp med overskrift, ingress og hovedtekst var noe man satte sin ære i. Flere av elevene inkludert meg selv ble mer bevisst på hva som skjedde rundt oss, i media og det ble interessant å skrive om dette.
Utifra dette kan vi si at en sjanger er en slags ramme eller oppskrift for hvordan du skal skrive en tekst. Det er som en oppskrift som må inneholde en del ingredienser for at det skal bli det produktet det er ment å bli.
På Universitetet her i Trondhjem ble sjangerbegrepet nå utvidet til å handle om mye mer enn Norskstiler ,noveller og artikler. I medievitenskap lærte vi om tv og radio som forskjellige type sjangere. Sjangerbegrepet handlet nå mer om for eksempel egenskaper og uttryksformer enn en oppskrift på en tekst. Vi fikk mer teori rundt de forskjellige sjangrene og hva forskjellige teoretikere mente satt opp imot hverandre.
Etterhvert som vi begynte å velge fag som gikk ut over det mer generelle innenfor medievitenskap kom vi in på enda snevrere emner. Jeg tok for eksempel et fag som het Dokumentar hvor vi gikk gjennom forskjellige typer sjangere innenfor denne kategorien. Du har for eksempel Propaganda filmene som en egen sjanger som er mest kjent for Filmavisene under 2. verdenskrig.
I et fag jeg hadde om IKT og kunnskapsutvikling kom vi inn på nye fenomen som har dukket opp de siste årene, slik som shatting og Msn språk, blogging osv. Læreren vår utfordret de bastante meningene vi hadde om hva en sjanger var til å snakke om msn språk som en egen sjanger for eksempel. Dette er jo et fenomen som er interessant fordi det ligger midt i mellom muntlig og skriftlig kommunikasjon. Når vi er inne på skriftlig og muntlig kommunikasjon så har jeg på følelsen at vi i disse fagene har kommet mer tilbake til det grunnleggende innefor sjangerbegrepet slik vi er vant til det fra grunnskolen. Men vi går selvfølgelig mye dypere inn i det enn det vi gjorde på skolen tidlig i tenårene.
Jeg har kanskje ikke klart å gå så dypt inn i selve sjangerbegrepet i dette innlegget. Det er vel mer en reise gjennom livet mitt på min opplevelse og lærdom når det gjelder sjanger.Men jeg håper det kan være et bilde på hvor vidt egentlig sjangerbegrepet kan være og hvor mye det kan omfatte.
På Videregående var det interessant å utforske flere sjangere innenfor Norskfaget. Det jeg likte best var å skrive artikkel. Det å kunne skrive mer saklig og vite hvordan en artikkelø ble bygd opp med overskrift, ingress og hovedtekst var noe man satte sin ære i. Flere av elevene inkludert meg selv ble mer bevisst på hva som skjedde rundt oss, i media og det ble interessant å skrive om dette.
Utifra dette kan vi si at en sjanger er en slags ramme eller oppskrift for hvordan du skal skrive en tekst. Det er som en oppskrift som må inneholde en del ingredienser for at det skal bli det produktet det er ment å bli.
På Universitetet her i Trondhjem ble sjangerbegrepet nå utvidet til å handle om mye mer enn Norskstiler ,noveller og artikler. I medievitenskap lærte vi om tv og radio som forskjellige type sjangere. Sjangerbegrepet handlet nå mer om for eksempel egenskaper og uttryksformer enn en oppskrift på en tekst. Vi fikk mer teori rundt de forskjellige sjangrene og hva forskjellige teoretikere mente satt opp imot hverandre.
Etterhvert som vi begynte å velge fag som gikk ut over det mer generelle innenfor medievitenskap kom vi in på enda snevrere emner. Jeg tok for eksempel et fag som het Dokumentar hvor vi gikk gjennom forskjellige typer sjangere innenfor denne kategorien. Du har for eksempel Propaganda filmene som en egen sjanger som er mest kjent for Filmavisene under 2. verdenskrig.
I et fag jeg hadde om IKT og kunnskapsutvikling kom vi inn på nye fenomen som har dukket opp de siste årene, slik som shatting og Msn språk, blogging osv. Læreren vår utfordret de bastante meningene vi hadde om hva en sjanger var til å snakke om msn språk som en egen sjanger for eksempel. Dette er jo et fenomen som er interessant fordi det ligger midt i mellom muntlig og skriftlig kommunikasjon. Når vi er inne på skriftlig og muntlig kommunikasjon så har jeg på følelsen at vi i disse fagene har kommet mer tilbake til det grunnleggende innefor sjangerbegrepet slik vi er vant til det fra grunnskolen. Men vi går selvfølgelig mye dypere inn i det enn det vi gjorde på skolen tidlig i tenårene.
Jeg har kanskje ikke klart å gå så dypt inn i selve sjangerbegrepet i dette innlegget. Det er vel mer en reise gjennom livet mitt på min opplevelse og lærdom når det gjelder sjanger.Men jeg håper det kan være et bilde på hvor vidt egentlig sjangerbegrepet kan være og hvor mye det kan omfatte.
Kommentarer
-LivRagnhild-
Vi er også ganske så flink til å forhåndsinnstille hjernen vår på ulike sjangere, leser vi en tekst i avisa, skjønner vi fort om det er en artikkel eller en annonse eller en reklame. Akademiske tekster går kanskje mer under samme sjanger. Men som du sier så var det enklere å skrive innen sjangeren på barne-/ungdomsskolen. I noen av sjangrene var man mere fri til å dikte opp en historie og skape spenningen selv, i andre var analysen et viktig tema. Da finner man ut hva en selv passer best til, ut i fra kunnskap om de forskjellige emnene.