AnetteJe

Mitt første møte med sjangerbegrepet var enten på barne eller ungdomskolen hvor vi lærte om forskjellige skrivesjangere innenfor norskfaget. Det var eventyr, dikt, artikler, noveller og kåseri blandt annet. Til Jul og før sommeren hadde vi alltid Norsktentamen som hovedsaklig besto i å skrive en oppgave. Oppgavene var da delt opp i oppgavetekster som vi kunne velge mellom. De besto gjerne av forskjellige type sjangre innenfor Norskfaget slik at det skulle være litt for enhver smak. Med min livlige fantasi og gleden over å leve meg inn i min egen fantasiverden valgte jeg alltid novellen. De reflekterte ofte en blanding av ting jeg selv hadde opplevd og ting jeg ønsket skulle kunne skje. På denne måten skulle vi vise ovenfor læreren at vi kunne reglene innenfor den sjangeren vi brukte. Novellen skulle bygges opp til et klimaks blandt annet og så trappe ned til en avslutning. På Videregående var det interessant å utforske flere sjangere innenfor Norskfaget. Det jeg likte best var å skrive...

Teksten er skrevet av frilansjournalist Sture Skoglund. Han skriver om temaet kvinnelig kommunikasjon versus mannlig kommunikasjon som er et tema det er skrevet mye om, spesielt i ukeblader og "lettere" litteratur. Teksten tar utgangspunkt i påstanden om at "menn ikke kan kommunisere,"som er en velkjent holdning hos mange av oss kvinner. Deretter deler han teksten opp i fire hoveddeler hvor han tar for seg kvinners fire kommunikasjonsstrategier. Dette gjør han ved å komme med eksempler fra dagliglivet hvor han legger frem et overdrevent bilde av kvinner som vanskelige samtalepartnere. Samtidig avsluttes hvert avsnintt med kommentaren: Kvinner kaller dette kommunikasjon. Teksten er skrevet utifra journalistens egne meninger og er derfor ekspressiv. Journalisten bruker ord som du og oppforder leseren til å "ta en titt" på det han har skrevet. På denne måten kan vi også si at teksten er appelativ. Måten Skoglund har formulert denne teksten på, ved store overd...